Kramper er noe de fleste har erfaring med, da det kan ramme alle, uansett aktivitetstype og -nivå, men hva er egentlig kramper, hvorfor forekommer de og hvordan kan de motvirkes?
Kramper – Hva er det?
De fleste har nok opplevd å få krampe, men alle er kanskje ikke klar over hva en krampe faktisk er og hva som ligger bak. Kort fortalt er kramper plutselige og ufrivillige sammentrekninger av muskelfibre. Selv om kramper går over av seg selv og veldig sjelden fører til langvarig eller permanent skade, oppleves kramper for de fleste som ubehagelig og kan tidvis være meget smertefullt. Som ved de fleste plager er det noen som er mer utsatte enn andre, fysisk aktivitet, kosthold, alder og genetiske forutsetninger er ofte nevnt som avgjørende faktorer når det gjelder forekomsten av kramper hos den enkelte. For å effektivt kunne motarbeide kramper, må en først forstå hva som ligger bak hos individet som opplever plagene. I denne artikkelen tar vi deg derfor gjennom de fire faktorene nevnt ovenfor, i håp om å avdekke de forskjellige forløperne til krampe og hvordan de kan motvirkes.
Kramper ved fysisk aktivitet
Kramper i sammenheng med fysisk aktivitet er med all sannsynlighet den vanligste forekomsten av denne type plage. Utmattelse, samt manglende oppvarming og uttøyning blir ofte sett på som potensielle forløpere til kramper. De to sistnevnte er det relativt lett å gjøre noe med, da en ved å ta visse forhåndsregler før og etter aktivitet kan minske at kroppen og musklene opplever for brå overganger inn- og ut av tyngre fysisk aktivitet. Det finnes en rekke gode kilder på øvelser og programmer for både oppvarming og uttøyning, tilpasset ulike aktiviteter og nivåer. Når det kommer til utmattelse derimot, er dette ofte mer komplisert å motkjempe, da det i seg selv ofte er målet med aktiviteten eller en forutsetning for å lykkes om en driver med konkurranseidrett. Dette er spesielt tilfelle ved aktivitet hvor kroppen jobber anaerobt over lenger tid. Musklene får da mindre tilførsel av oksygen, tilgangen på vitaminer og mineraler minskes samtidig som melkesyre gjør sitt inntog.
Kramper og Kosthold
Gjennom dagen bidrar vitaminer som vitamin D, samt mineraler som kalsium og magnesium til å opprettholde normal muskelfunksjon. Hvor mye som tas opp og hvor mye kroppen har behov for av disse stoffene avhenger i stor grad av aktivitetsnivå, væskebalanse og kosthold. Det er fullt mulig å få i seg nok av disse vitaminene og mineralene gjennom et sunt og balansert kosthold. Magnesium finnes rikelig i flere nøtter, bønner og kornprodukter, mens meieriprodukter er nordmenns beste kilde til kalsium. Vitamin D finner vi høyest konsentrasjoner av i blant annet i fisk, egg og berikede meieriprodukter. Ved siden av disse matvarene finnes det også kosttilskudd som i små doser garanterer at det daglige behovet for de enkelte vitaminene og mineralene er dekket. Dette er en god løsning for de som av ulike grunner ikke kan eller ønsker å konsumere maten overfor i de dosene som kreves, en trenger da heller ikke være usikker på om en har fått i seg nok og er i underskudd.
